Har en drøm om å en gang ha en fond kun bestående ah shorter, altså der en tjener penger på at aksjene i fondet faller. Men må understreke at dett er kun en drøm, ikke noe som er planlagt for øyeblikket. Har mer enn nok å gjøre med Veritas og eiendomsfondet uansett. Tenkte bare lufte noen tanker om hvordan dette eventuelt kunne vært gjort, og hvilke utfordringer som kan oppstå.

Øystein Spetalen sa litt tabloin en gang at alle aksjer skal til null eller 1000. Finansprofessor Henrik Bessembinder viste at halvpartan av alle børsnoterte aksjer i USA har hatt negativ eller lavere avkastning enn korte renter. Så selv om børsen stiger rundt 10% i året i snitt så finnes det jammen mange selskaper som ikke gjør det like godt

Som analytiker likte jeg egentlig best å ha salgsanbefalinger. Typisk er det noe litt kontrært rundt det, kanskje det er underbevisstheten min som «alltid ønsker å være annerledes» som trigger det. Jantelov og missunnelse ligger i menneskers natur. De fleste liker å si de ønsker andre alt godt, samtidig er det kanskje noe i utrykket «egen lykke er vel og bra, men andres ulykke heller ikke å forakte». Bare se på Twitter hvor mange som koser seg over at ARK Innovation har lav avkastning eller som er på hugget når Bitcoin faller. Er vel bare menneskers natur?En venn av meg sa det, at om du shorter en aksje, kan du tjene penger samtidig som andre (de som er long) taper penger. Blir ikke bedre enn det?? Jeg tenker shorting kan deles inn i noen ulike temaer, og selskaper som kan komme innunder flere av de er kanskje de beste kandidatene

1. Lav kvalitet. I Veritas krever jeg lang og solid historikk som sannsynliggjør høy kvalitet og lav risiko. Et short-fond burde på en måte vært snudd på hodet, samtidig tror jeg lang historikk forsatt ville vært relevant for å sannsynliggjøre lav kvalitet. Finnes mange selskaper som har holdt på i lang tid uten å ha skapt særlig med verdier
2. Dårlig regnskapskvalitet. Kundefordringer, cash-flow, deferred revenues osv
   • Aggressiv regnskapsføring gjennom både salgsinntekter og kostnader, f.eks aktivering av kostnader
3. Overdreven bruk av Alterrnative Nøkkeltall f.eks ARR
   • Samtidig som de faktiske nøkkeltallene er godt gjemt bort
4. Selskaper som endrer ordlyden i regnskapsprinsipper, måltall eller andre viktige
5. Overdreven bruk av justeringer i regnskapene
   • Og justerte resultater er alltid bedre enn faktiske
   • Og justeringene fremstår som «ufair»
   • Og blir typisk kalt «non-cash»
6. Desperat kommunikasjon.
   • Si i avisen at aksjen er underpriset
   • Snakke negativt om konkurrenter, analytiker, shortselgere osv
   • Overdreven bruk av børsmeldinger (forveksle børsens meldingsside med intranettet)
   • «Alltid bull«
7. Om selskaper stadig gjør oppkjøp er det grunn til å være ekstra påpasselig fordi dette roter til regnskapene og gjør det enklere å pynte på ting som dårlig kontantstrøm eller organisk vekst. Valiant er det oppagte eksempelet
8. Verdsettelse. Den er litt vrien. En ting er at selskapene i et sånt mandat ofte går med underskudd, da er det litt vrient å regne på. En annen ting er at P/E 100x kan være dyrt, men plutselig er det P/E 500x. Må være litt forsiktig med det. Men at et selskap med litt moderat vekst og litt størrelse der det neppe kan skje noe helt vannvittig, men som har veldig høy prising, det kan være et case. Mulig Tomra kunne vært noe sånt, litt usikker.
9. Folk. Noen folk er bad news. Henger nok litt sammen med punkt 6.

Mulige utfordringer

1. «Oppsiden er kun 100%, nedsiden er uendelig«. Det siste er jeg enig i. Å havne i en shortsqueeze slik tilfellet var i Volkswagen eller bli utsatt for et angrep slik de som lå short Gamestop ble offer for, er en stor risiko. Jeg er ikke enig i at oppsiden kun er 100%. Den berømte shortselgeren Jim Chanos forklarer det best her:
   • «One other thing I would point out to you is that if you gave me $100 and I just had aone stock portfolio on the short side – if I shorted Enron at $100 and continued toshort it on the way down – you could make more than 100% without having to giveme any more money, as long as you’re willing to add to the position. Because the profits go your way, you then go back to 100% short. So you can make more than 100% on the short position by only putting up $100.«
2. I praksis vet jeg ikke helt hvor enkelt det alltid er å få tak i aksjer til utlån, hvor mye det koster og risikoen for at de blir trukket tilbake på et (verst mulig) tidspunkt. Et alternativ er å gjøre det gjennom opsjoner, men da er det andre problemstillinger rundt prising av opsjonene (implisitt volatilitet), hvor lange skal de være, skal du gjør in, at, eller out-of-the money. Har ikke nok kompetanse på disse greiene.
3. Andre har bedre forutetninger. AI kan tracke alt fra endring av ordlyd i regnskaper, sjekke aktivitet i butikker, fabrikker eller hva som enn er relevant gjennom satelitter osv. Trolig vil ikke jeg ha tilgang til slike verktøy. Enkelte hedgefond har tom tidligere politietterforskere som jobber for seg for å avsløre om ledelsen snakker sant. Mulig det i realiteten er mer for markedsføring, men likevel.
4. Mange short-selgere er også aktivister. En ting er å skrive grundige rapporter etter en har gått short, en annen er å «jobbe caset» sånn som Bill Ackmann gjorde med Herballife i betting on zero. Bruke pressen til å få frem negative nyheter. Skulle nesten tro noen har gjort dette i dte skjulte med Fjordkraft. Tenker kanskje at andre er flinkere til dette enn hva jeg tror jeg selv hadde vært.