To endringer i Veritas

Dette er et nerde-innlegg, bare for å ha advart om det med en gang. Konklusjonen er at det har skjedd to endringer i Veritas. Det er alltid rom for forbedringer. Jeg er heldig, folk er engasjerte og jeg får mye gode innspill som jeg bruker tid på å gruble gjennom og teste ut. Noen ganger både materialiserer det seg og baller det på seg ekstra, sånn som nå.

Aller først bare en rask kommentar sånn generelt. Veritas har hatt negativ avkastning i år mens de fleste børser har gått opp. Det er jeg totalt avslappet til. I fjor var det høy avkastning. Det er ikke sånn at jeg er flinkere de dagene, månedene eller årene det går opp enn ned. Tilfeldigheter. Klart om jeg i årevis gjør det dårligere enn markedet må jeg gå i meg selv. Dvs da får jeg sikkert sparken. Fikk tilsendt en masteroppgave fra en på Twitter som konkluderte med at å maksimere risikojustert avkastning tar ca 7.5 år. Så det er 6 år igjen for Veritas dit. Og selv om jeg stadig prøver å forbedre meg, så kan jeg love at filosofien står bom fast og jeg snur ikke kappen etter vinden. Noen sier den omtalte “rotasjonen” snur nå. Jeg aner ikke, egenlit ikke så opptatt av det. Dere vil ikke finne et blodgiret riggselskap eller en “lovende IPO” med salgsinntekter først i 2030 i Veritas. Derfor viser egentlig den mindreavkastningen fondet har gitt så langt i 2021 at dere kan stole på meg. Interessant artikkel her (uten sammenligning forøvrig, haha): https://bit.ly/3l27S3b Nok skravling, over til endringene.

1: “Syklisk fase“. Har fått mye spørsmål om dette parameteret opp i gjennom, og det er jo ikke så rart siden det ikke er et begrep fra finanslitteratur, men noe jeg har funnet på selv. Inspirasjon fra Howard Marks, spesielt gjennom boka “Mastering the market cycle“. Jeg mener det (isolert sett) ved å kjøpe aksjer i selskaper når deres inntjening er på “peak” innehar en risiko fordi sannsynligvis skal lønnsomheten ned igjen (ellers kommer det nye konkurrenter osv så går den ned til slutt uansett). Jeg har definert syklisk fase slik:

En syklisk fase på 1.00 betyr at marginen i dag er samme som historisk snitt, og jo høyere tall, jo nærmere “peak” og da vil dette være et negativt element i scoren

Når jeg måler EBIT margin 2006-dd bruker jeg akkumulert EBIT delt på akkumulert salg. Dermed blir det et vektet snitt (ikke aritmetisk), og typisk vil de nyeste tallene vekte mer siden de fleste selskapene er i vekst. Så har jeg fått litt kritikk for denne tilnærmingen. I korte trekk går det på at jeg straffer forbedringer, selskaper kan varig forandret forretningmodell og empirisk data viser at parameteret faktisk har kan motsatt effekt (“det er jo bra med voksende marginer..“). Får å hensynta dette har jeg i grafen under illustrert problemstillingen, og da også tatt med 3-års glidende snitt for å også fange opp forbedringer (eller motsatt) i nyere tid. Brukte Fjordkraft som eksempel. De ville jeg feilaktig ha straffet lenge fordi marginen var langt over historisk snitt, (men ikke så mye i det siste). Hadde jeg hatt med 3-års glidende snitt hadde det vært mer fair.

Konklusjonen min er at jeg synes begge er fornuftige, så jeg bruker 50% vanlig historisk snitt og 50% 3-års glidende gjennomsnitt heretter. Tror det blir beste av begge verdener Uansett så er ny formel nå:Derfor kanskje det er bedre å sammenligne EBIT marginen med et glidende snitt (3 år), enn et kun gjennomsnitt 15 år tilbake i tid:

Jeg tror det er viktig å påpeke at dette er et (av tre) parameter så går under “risiko”. Det er ikke unaturlig å tenke at om det er bra “momentum” i marginen, så betyr det at forretningen går bra (og vice versa), mens jeg vil gradvis straffe et selskap mer og mer ut i fra hvor høy marginen er relativ til snitt og trend. Derfor tror jeg ikke dette er noe som booster kortsiktig avkastning, men heller bidrar til å være motsyklisk for å beskytte seg og være “fearful when others are greedy and greedy when others are fearful“. Og på lang sikt henger det sammen med avkastning. Effektene på vekter i fondet er ikke så store. Scoren øker litt i Bouvet og Evoultion, mens Kindred blir noe redusert. Ingen utslag ble særlig betydelige. Men rett skal være rett. Ellers blir jeg stressa.

2: Nå har jeg modell på 110 selskaper. Det tar mye tid å implementere disse endringene i alle. Så jeg bestemte meg for å gjøre litt vedlikehold også. Lage bedre tabeller, grafer (sånn som den flotte i Fjordkraft over 🙂 ) osv når jeg først var i gang. Siden jeg for litt siden også introduserte faktabaserte estimater (eget innlegg her: https://bit.ly/3qA5cuX) så blir det egentlig to datasett. Det jeg presenterer som er ren fakta, skal være sammenlignbart med tidligere så utviklingen kan følges korrekt, men også det nye med estimatene som ligger til grunn for selskapenes vekter i fondet. (Sjelden jeg går så grundig til verks). Uansett, når jeg går gjennom BioGaia så ser jeg på grafen jeg laget de voldsomme hoppene selskapet fikk i salg og margin, spesielt i 2012, men også 2014:

Dette er milepælsbetalinger fra Nestlè. Dette er jo en del av verdiskapningen og skal helt klart med i det totale regnestykket, men det burde vært behandlet som engangseffekter. Akkurat som en restrukturering eller nedskrivning også teller i totalen (f,eks som EVO ifm oppkjøpet av NetEnt). Så dermed gjorde jeg det. Klassifiserte mileåælsbetalingene som engangseffekter. Avkastning på sysselsatt kapital i perioden fra 2006 til i dag er fortsatt 101.6%, mens marginvariansen er redusert fra 39.8% til 30.0% som vises i tabellen under (trengte en unnskyldning til å flashe tabellene jeg har brukt de siste nettene å lage også, veldig fornøyd med de må jeg si..)

Med lavere marginvarians får BioGaia høyere score, og dermed øker vekten fra ca 7.7% til 8.6%. (redusert litt vekt i Fortnox ihht modellen grunnet kursoppgang). BioGaia selger probiotika. Det kan jeg faktisk veldig mye om. Neida, overhodet ikke (husk green lumber fallacy). Men de som hevder å kunne det sier at fremtidsutsiktene er gode selv om COVID har gjort salget til BioGaia litt vanskelig spesielt i Sør-Europa hvor de har en stor andel av sin virksomhet. Oppdatert FIRST Veritas portefølje under:

6 thoughts on “To endringer i Veritas

  1. Er Kindred-spinoffen Kambi en av disse 110 selskapene i modellen? Synes den ser ganske lovende ut.

    1. Heisann, nei det er den ikke. Jeg tror ikke jeg klarer å finne den historikken i Kambi jeg trenger fra tiden før spin-offen. Men jeg skal gjøre et nytt forsøk, bra du minnet meg på det!

  2. Takker for god redegjørelse.Er godt å lære litt etterhvert som man investerer hos deg.

  3. Hvordan setter du sammen de ulike faktorene for å få en score/vekt i fondet? Hva har høyest vekst?

    1. ROCE, vekst, marginvarians og verdsettelse er de faktorene som har høyes vekt. Cash conversion og syklisk fase litt mindre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Please reload

Vennligst vent ...