En engangseffekt kommer sjelden alene

Sandvik er sikkert ikke de verste, men var nå en gang de som kom med en meldig akkurat nylig som fanget oppmerksomheten min.

Kostnadsprogrammet ble litt dyrere enn planlagt (SEK 2.8mrd vs SEK 2.3mrd), det får være ok. SEK 1.7mrd ble tatt i 1H’20, siste SEK 1.1mrd kommer nå i Q4’20. Det er også til en viss grad ok kategorisere denne kostnaden som “items affecting comparability”. De hadde jo ikke en tilsvarende kostnad i fjor. Det som er mindre ok, er å justere ut disse kostnadene

I årets tre første kvartaler er justert EBIT SEK 2.3mrd (deriblant de nevnte SEK 1.7mrd), eller 30% høyere enn den rapporterte. Og dette er et tall Sandvik fokuserer på i sin presentasjon

Og i tillegg regner de kapitalavkastning basert på justerte tall.

At justerte tall er bedre enn rapporterte viser seg også i regnskapene tilbake til 2006

Problemet er at justeringer over tid ikke gir et godt bilde av virkeligheten. Det er forståelig at det kommer ujevnt, og derfor vil forstyrre sammenligningene, men å fjerne alt alltid blir feil.

  • Siden disse “engangseffektene” ofte viser en gjentagende profil, bør det egentlig sees på som en del av vanlig drift
  • For mange selskaper, kanskje spesielt innen industri, er restruktureringer en del av normal drift, for eksempel Sammenslåing av fabrikker eller oppsigelser for å effektivisere driften.
  • Tall manipuleres av nedskrivninger. Et selskap som gjør en stor investering/oppkjøp, deretter tar en stor nedskrivning, vil inflatere kapitalavkastningen fremover. Derfor bør også nedskrivningen være en del av beregningen.
  • Tallene til selskaper som kontinuerlig jobber med besparinger vil se dårligere ut enn de som plutselig har store “kostnadsprogrammer” med påfølgende “engangseffekter” (f.eks sier opp ansatte, kjøper seg ut av husleieavtaler, skriver ned verdi på eiendeler osv)
  • Flere selskaper har blitt dømt for prissamarbeid/kartellvirksomhet. Dvs de har tatt for høye priser og hatt oppblåste marginer i lang tid. Så kaller de boten de får for en engangseffekt. Ikke innafor
  • I samme gate er selskaper som driver med prosjekter og hele veien bokfører høye marginer, og på slutten av prosjektet får en overskridelse som også blir tatt som en engangseffekt.
  • I enkelte tilfeller mistenker jeg også at selskaper tar for store avsetninger som de kategoriserer som en engangskostnad, for deretter å reversere noe av avsetningen for å få fremtidige kostnader til å se lavere ut.
  • Min konklusjon er at over tid skal alt telles med for å måle selskapene riktigst mulig. Beregningen av kvalitet i FIRST Veritas er selvsagt “all inclusive”

2 thoughts on “En engangseffekt kommer sjelden alene

  1. Hei! Dette var utrolig informativt, visste ingen ting om dette fra før. Tusen takk!!❤️
    Vet du om noen gode bøker for å lære om rapport analyse arbeid? Eller nettressurser?

    1. Bare hyggelig 🙂 Tja, det beste er nok å kikke litt i årsrapporter (eller kvartalsrapporter). Av bøker er kanskje “The intelligent investor” av Benjamin Graham blant de bedre. “You can be a stock marked genious” av Joel Greenblatt er mye bedre enn hva den forferdelige tittelen kanskje tilsier, haha. Om du vil litt i dybden på regnskap så synes jeg “Financial Shenanigans” var veldig bra på å vise til hvilke måter selskaper fremstiller regnskaper bedre enn de egentlig er. Investopedia er et bra oppslagsverk for ulike finansielle betegnelser. Mvh Thomas

Legg igjen en kommentar til Thomas Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Please reload

Vennligst vent ...