Den siste uka har det vært skrevet mye om sektorrotasjon fra vekst over til verdiaksjer. Dette skillet er en overdreven forenkling som egentlig bare er fordummende.

Grafen over viser utviklingen av indeksene siste halvåret. Tabellen under viser faktorene S&P bruker når de skiller vekst og verdi. Selskapene får en score per faktor og plassert i en kategori ut i fra dette

Om vi starter med verdifaktorene:

1. P/B – Dette er en multippel med mange svakheter
   • Bokført egenkapital er ofte bare en sekkepost i balansen og reflekterer typisk ikke de immaterielle eiendelene til et selskap
   • Ofte er det en korrelasjon mellom bokført egenkapital og avkastning på egenkapital. Jo lavere P/B, jo lavere EK-avkastning. Dermed ender du ofte opp med selskaper som ikke klarer å forrente sin EK veldig godt når du kjøper selskaper basert på lav P/B
   • Konklusjon: Irrelevant parameter
2. P/E – Veldig fornuftig å betale så lite som mye for inntjeningen
   • Konklusjon: Veldig relevant – dette er en viktig parameter i Veritas også
3. P/S – Også en multippel med mange svakheter
   • Ved å betale en lav multippel på et selskap sitt salg, ender du typisk opp med selskaper som har lav margin. Selv om det i enkelte tilfeller er ok, vil jeg si at typisk er det bedre å ha selskaper med høy heller enn lav margin.
   • Konklusjon: Irrelevant parameter

Videre på vekstfaktorer:

1. Tre-års vekst i inntjening per aksje – Ok
   • Tre år er altfor kort tid, men bedre enn ingenting
   • En svakhet kan være av om denne veksten kommer fra kostnadskutt er den mindre verdt enn fra salgsvekst
   • Konklusjon: Relativt fornuftig faktor
2. Tre-års vekst i salg per aksje – Ok
   • Også her for kort tid, men bedre enn ingenting
   • Salgsvekst er viktig, men denne kan også være ulønnsom (lavere margin), noe som er en svakhet i måten å måle å
   • Konklusjon: Relevant faktor, men ikke uten svakheter. Har noen fellestrekk med parameteren salgsvekst i Veritas
3. Momentum – Aksjekursavkastning siste 12 mnd – Ikke ok
   • Det å kjøpe en aksje fordi den har steget er for meg helt bakvendt.
   • Blir som å kjøpe ski på dette tilbudet: «Før kr 2.000 – Nå kr 2.500»
   • Konklusjon: Alt annet like vil jeg heller ha anti-momentum

Så den totale konklusjonen at begge «skoler» har store svakheter og det virker ganske irrasjonellt å skulle velge en av de

1. Mange av faktorene er i varierende grad irrasjonelle/irrelevante
   • P/E (innen verdi) er fornuftig – viktig parameter i Veritas
   • Salgsvekst (innen vekst) er ok, men i Veritas måler jeg helt fra 2006
   • Øvrige faktorer synes jeg ikke er noe særlig relevante
2. Denne måten å kategorisere på er irrasjonell
   • Tenk et selskap som scorer bedre enn et annet på absolutt alle parametrene? Hvor skal det som er overlegent kategoriseres, og hva med det underlegne?
   • I Veritas er det selskaper som ABG og Betsson som viser høy vekst og har lav versettelse
3. Mange viktige ting mangler
   • Vurdering av historikk
   • Hvor belånte selskapene er
   • Kontantstrøm (alternativt cash conversion)
4. Synes egentlig det ikke har så mye for seg å skille på temaer som vekst/verdi, selskapers størrelse, noteringsland, sektor/industri osv.

I FIRST Veritas prøver jeg på en disiplinert og faktbasert måte å implementere de parametrene jeg selv synes er logiske og rasjonelle.

Investeringsfilosofien til FIRST Veritas er å eie de 12-18 selskapene i Norden som til enhver tid har den mest optimale kombinasjonen av høy kvalitet og lav risiko

Kvalitet måles fra 2006 på:

• Kapitalavkastning
• Salgsvekst
• Marginvarians
• Cash-conversion

Risiko måles på:

• Belåning
• Verdsettelse
• Syklisk fase

Men egentlig liker jeg jo alt som fører til irrasjonelle aktører i aksjemarkedene fordi de skaper store muligheter ved å regne riktig og være disiplinert. Dette med kategoriseringen av vekst og verdi er en typisk sånn kortslutning. Indeksfond eller overdreven kapitalflyt inn i enkelte trender/industrier/sektorer eller stop-loss strategier kan være andre

Les mer om S&P sin metodologi her: https://bit.ly/35xUxt7